My childhood and insecurity

  • Date: 08.11.2015 / Post: 20:53 / Category: Inspirasjon
__________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________

Jeg nsker ikke kaste bort livet mitt p vre trist og lei meg. Derforhar jeg alltid vrt innstilt p at alt gr bra og alltid vrt positivi alle situasjoner uansett. Jeg har ignorert alle problemene mine og latt som om de ikke eksisterer.Men jeg ser n at det har frt til at jegkan bryte sammen nr som helst.Jeg kan ikke hndtere alt sammen. Jeg vet ikke hvordan dette kommer til hjelpe. Men jeg er villig til prve.Det er jo egentlig grunnen til at jeg startet blogge. Jeg startet blogge for kunne skrive pent og rlig om barndommen min. Men jeg turte aldri.Dette innlegget har jeg holdt p med siden jeg startet blogge i 2011.

Jegvar aldri en av de kule p barneskolen. Og jeg hadde ikke s mange henge med. Jeg var ganske ensom. Og ingenting ble noebedre nr folk begynte plage meg.Det startet userist og smtt. Men det ble mer serist etterhvert. Det gikk fra bare vre sm tingtil drittslenging. Og det pgikk hverfuckings dag hele barneskolen.Alt jeg gjorde hadde de noe si p. Alt jeg sahadde de en kommentar til. Og ja jeg ble sliten. Det gikk utoverskolen, familie og min egen lykke. Jeg vknet opp hver morgen av at jeg ikke ville p skolen. Fordijeg ikke trivdes. Jeg ville bytte skole og jeg nevnte det for foreldrene mine hele tiden men de skjnte meg ikke. Det var vanskelig for de forst. det skjnner jeg jo. For jeg var ikke den beste til uttrykke mine flelser. Er fortsatt ikke det den dag i dag. Men jeg vil bli det en gang.Men uansett. S ble liksom alt for mye for meg. Jeg flte meg kjempe alene.Jegflte meg helt lost.Hva har jeg gjort for fortjene all den dritten her. Jeg vet ikke. Jeg husker dette yeblikket veldig godt. Selv om jeg ikke nsker. Men jeg gjr det. Jeg l p rommet mitt drit lenge. Og jeg grt og grt. Jeg mttevente tiltrene hadde trket. For jeg skulle ned p kjkkenet hente en kniv. Men jeg kunne ikke det fr jeg hadde sluttet grte.Men det varvar ikke lett for meg. Jeg husker jeg ble ganske sliten etter ha grtt s mye.S jeg sovnet. Ogjeg vknet av at pappa vekket meg tilskolen. Som alltid. Flelsene mine den dagen var ubeskrivelig. Jeg husker ikke helt hva jeg drmte den natten. Men jeg husker at jeg var skikkelig sjokkert nr jeg sto opp. Jeg var ikke glad. Jeg var ikke trist heller.Jeg var sjokkert. Jeg gikk ned for pusse tennene som vanlig. Og jeg begynte tenke. Ogs inns jegfaktisk hva jeg holdt p gjre.Dette skjedde nr jeg gikk i 6.klasse.Etter den gangen tenkte jeg p det hele tiden.Uansett hvajeg gjorde eller hvor jeg var s kom det alltid opp. Veldig ofte nr jeg var alene. Noe jeg var som regel hele tiden. Hvorfor skal jeg kaste bort livet p vreulykkelig? Det var ganske tydelig at jeg ikke hadde noe hp eller fremtid. S hvorfor skal jeg gidde prve i det hele tatt.

Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen var veldig spesiell. Fordi jegble faktisk kjent med noen nye folk som faktisk likte meg for den jeg var. Jeg var veldig rar.Veldig stille. Veldig sjenert.Men etterhvert sble jeg litt tryggere p meg selv.Og for hver dag som gikk s ble jeg mer som meg selv. Om det var en bra ting eller ikke ble jeg fort usikker p.Kanskje jeg ble for komfortabel med vre meg selv. Men i s fall s gikk ryktene ganske fort.De som var slemme mot meg p barneskolenbegynte jo ogs p samme ungdomsskole som det jeg gjorde.S vi var ikke helt ferdigmed det. Men de begynte kalle meg ting som gay, homo osv.Og for vre helt rlig s viste jeg ikke helt hva det var. Ryktene gikk som sagt utroligfort. Vennene mine begynte sprre meg om jeg var homofil. Og jeg svarte alltid nei.I bunn og grunn fordi jeg ikke selv viste. Men de ga seg ikke.Jeg husker at alle alltid spurte vennene mine om jeg var det eller ikke. Men aldri turte sprre meg selv.Jeg hadde akkurat begynt bruke sminke. Jeg var alltid glad i tegne og jeg nsket bli designer.S jeg skjnner at folk kanskje kan vre mistenksomme. Men jeg var ung. Jeg viste ikke selvden tiden en gang. Men folk mtte p liv og dd finne det ut. Og om jeg sa nei s gikk de alltid bak ryggen min og sa "han er def gay". Jeg tror det var all oppmerksomheten som gjorde meg gal.Og det at ordetfaktisk ble brukt som et skjellsord mot meg. Homo. Gay. Transe. Jeg husker ikke nr det var men jeg av bekreftetryktene og det fikk ganske mye oppmerksomhet.Bde positivt og negativt. Men mest positivt. Jeg fikk endelig roet det ned og kunne endelig leve "normalt". P videregende s var alt ganskerolig.Bortsett fra at jeg begynte tiltrekke meg av gutter. Jeg husker hvor vanskelig det var fordi jeg ville ikke bli mobbet igjen. Jeg villebli akseptert. Og jeg flte at jeg ikke kunne dethvis jeg var homofil. Men det var ikke lett holde seg unna noe som fltes s riktig. Jegmtte faktisk en som var homofil selv og han fikk meg til fle meg som et menneske og ikke et monster. Han fikk meg til bli litt tryggere p meg selv.Nr det gjaldt legningen min. Og jeg stolte p han. Han sa at jeg mtte vre den jeg var.S jeg gjorde det som fltes naturlig riktig for meg.Jeg begynte etterhvert pnemeg for mine nrmeste. Og responsen deres var fantastisk. Jeg elsker de kjempe masse og de har tatt s godt vare p meg.

Etterat jeg kom ut s har detsltt tilbake p meg.Folk kan forsatt bruke ordsom homo, gay, transe som et skjellsord mot meg.En gang jeg var ute p byen svar det en gjeng som barehelte drinken sin p meg.Mangejeg trudde var mine venner tok avstand etter jeg kom ut. Jeg trudde jeg varferdig med det. Men nei.Jeg hrer folk hviske, jeg ser at de ser p meg.Jeg har blitt hengt ut utallige ganger p Twitter fordi jeg bruker sminke, tar sol og napper bryna.Listen er lang.

Det er rundt 2 r sidenjeg valgte slutte p skolen. Jeghar alltid pyntet p sannheten nr folk sprmeg omhvajeg driver med. Om jeg studerer. Fordi jeg vet hvor dmmende folk kan vre.S jeg unngr alltid sprsmlet. Grunnen til at jeg sluttet er fordi: Det startet p 2 videregende. Det var den tiden jeg offisielt kom ut. Jeg hadde funnet en gutt jeg likte utrolig godt. Vi hadde de samme interessene og det var gy vre med han. Men han ville ikke ha noe serist. Snr han fant ut at jeg begynte falle for han s sluttet han kontakten med en gang. Og jeg prvde ringe han men han tok aldri telefonen. Eller noen ting. S jeg var ganske knust. Og ja jeg vet at dere syns dette er kjempe teit men dere som har vrt i samme tpelige situasjon vet hvor hplstalt kan vre.Jeg prvde komme meg over han. Noen dager varbedre enn andre. Alt gikk utover skolen. Og det ble veldig mye med familien ogs.Det var denne tiden hvor jeg festet mye.Og p festene s var det alltid noen som skulle dmmemeg utifra hvordan jeg s ut. Folk var veldig spydige.Folk fikk meg til bli flau over at jeg var homofil. Jeg tenkte hele tiden p hva som var galt med meg. Hvorfor er jeg slik jeg er. Hadde jeg hatt valget selv s hadde ting vrt annerledes. Jeg hadde ikke blitt mobbet. da kunne jeg vrt gladere. Jeg kunne vrt mye sterkere og hadde sluppet g gjennom alt dette drittet. Skolen gikk til helvete og alt var bare dritt.Mange av vennene mine kuttet kontakten.Det ble for mye.S jeg ga opp. Jeg skulket skolen nesten hver dag dethalvret. Jeg klarte ikke mer. Jeg ville ha fred og ro. Hvorfor skal jegfortsette kjempe og krige nrdet ikke gir meg noe resultater. Alt folk har lrt meg er en lgn.Jeg kollapset. Jeg bestemte meg for at jeg ikke klarer mer. Mamma og pappa dro tilVietnam den sommeren s jeg var hjemme alene i hele sommer med broren min.Dette var etvalg jeghar tenkt om og om igjen p. Jeg ville ikke leve lenger. Snr sommeren var over. Svar det over for meg ogs. Jeg ville leve livet fullt ut fr alt var over. Og det gjorde jeg. Men jo nrmere sommeren var slutt. Jo mer angret jeg. Jeg begynte bli s glad i vennenemine.Jeg begynte endelig f litt hp igjen. Men samtidig ikke.<

Jeg hadde som sagt sluttet p skolen.S jeg brukte friret mitt p finne meg selv.Det var den tiden bloggen min gikk utrolig bra. Jeghadde akkurat blitt nominert til Vixen Blog Awards og alt gikk bare oppover. Jeg brukte s mye tid p bloggen. Men det er bra. For jeg ble mer og mer meg selv. Jeg har funnet ut hvem jeg er. Jeg er srbar. Jeg er flsom.Jeg er usikker. Jeg er ydmyk. Men jeg er ogs sterk. Jeg er positiv. Jeg er energisk. Jeg er kreativ. Jeg er smart. Jeg er spontan. Og jeg erhomofil.Jeg er forsatt ikke helt trygg p det. Men jeg er stolt over meg selv. Fordi jegvirkelig bryr meg om andre og jeg har gjort mye ting noen ikke klarer. Jeg burde vre stolt over meg selv. Selv omfolk har sagt mye dritt til meg og om meg s betyr vell ikke det noe.Jegskriver dette innlegget fordi jeg har vrt skikkelig nede i det siste.S jeg skriver dette innlegget som enmotivasjon for bde meg og dere der ute som har det litt vanskelig.Jeg hadde helt glemtden lange reisen jeg har gtt. Og jeg vil ikke avslutte den. Men fullfre den. Husk at du aldri eralene om ting.Jeg har holdt alt for meg selv for lenge ogdet har delagt meg masse. Jeg har prvd noe nytt. det er vre pen og rlig med andre. De har kanskje ikkede samme problemet som det du har. Men flelsen av vite at noen er der for deg er ubeskrivelig og fantastisk.

Mobbing er grusomt.Jeg skjnner ikke hvorfor folk skal ha behovet for vre slemme mot andre. Folk m huske at vi er alle menneskerog viburdeallehjelpe hverandre med bygge hverandre oppover. Ikke nedover. Hadde jeg ikke blitt mobbet hadde jeg ikke vurdert selvmord. Jeg hadde ikke hatt drlig selvtillit. Jeg hadde ikke hatt de problemene jeg har i dag. Det har faktisk mye si. Jeg vet ikke om dette innlegget vil pvirkes mye. Men jeg hper jo det. Jeg har ventet lenge nok og er endelig klar til ta et oppgjr mot mobberne. Serist vi lever i 2015. Det er ikke kult mobbe.

Linn Therese Dagsland

08.11.2015 kl.21:21

Heisann!

N er det ikke meningen reklamere her, kun tipse! Vil bare fortelle deg at jeg har en konkurranse p bloggen min akkurat n, dersom det kunne vre interessant for nettopp deg :-D Ellers vil jeg nske deg en fantastisk fin sndag videre, og hper du har hatt ei strlende helg!

Klem!

Amalie

08.11.2015 kl.21:32

<3

Elise Fintland

08.11.2015 kl.21:41

Du er s fantastisk god og snill, Hao. Jeg fler meg utrolig heldig som kjenner deg, selv om vi ikke kjenner hverandre noe godt. Du er bare god tvers igjennom. Jeg er kjempe stolt av deg og hper og tror du fr det bedre snart ❤️❤️❤️

Mari

08.11.2015 kl.21:46

<3

Johanne Haneberg

08.11.2015 kl.22:05

DU er Hao og det er nettopp derfor jeg liker deg s godt. Selv om vi ikke kjenner hverandre s altfor godt s skal du vite at jeg bryr meg om deg og jeg er glad i deg! Vet du hva? N hiver jeg meg snart p toget, kommer til Oslo og da skal vi kose oss sammen <3 Veldig stolt av deg og det kommer jeg alltid til vre

Fredrikke

08.11.2015 kl.22:05

gode, snille Hao<333 glad du er stolt av deg selv, for det br du virkelig vre. Du er sterk!<3 fortsett vre deg selv, du er helt perfekt som du er

Joakim

08.11.2015 kl.23:26

St p Hao!

Joakim Kleven

08.11.2015 kl.23:28

<3

Hao Vu

08.11.2015 kl.23:59

Amalie: <3

Hao Vu

08.11.2015 kl.23:59

Elise Fintland: Elise !!!! <3

Hao Vu

08.11.2015 kl.23:59

Mari: <3

Hao Vu

09.11.2015 kl.00:00

Johanne Haneberg: Johanne <3 tusen takk!!

Hao Vu

09.11.2015 kl.00:00

Fredrikke: Fredrikke <3

Hao Vu

09.11.2015 kl.00:00

Joakim: Tusen takk!

Hao Vu

09.11.2015 kl.00:01

Joakim Kleven: <3

Stine

09.11.2015 kl.00:08

St p hao! Du er s vakker bde p utsiden og innsiden!<3

Hao Vu

09.11.2015 kl.00:27

Stine: tusen takk!!

Sarpvegas

09.11.2015 kl.01:05

Dette innlegget ga veldig sterkt inntrykk p meg. Jeg kommer fra samme by som deg, har alltid visst hvem du har vrt og husker de ryktene du skriver om. Jeg er en person som ikke har noe i mot homofilepersoner, jeg syns det er vakkert. Alle fortjener kjrlighet her i livet, samme hvilken legning.

Jeg syns du er sterk Hao, jeg visste faktisk ikke at du ble mobbet, sjokket meg veldig.. Jeg husker alle lurte p om du var homofil eller ikke.

Men jeg syns du burde vre stolt av deg selv som har kommet spass langt.

Som du selv skrev, ja vi lever i 2015. Homofili er ikke noe nytt, det er normalt akkurat som vre hetero.

Du er en utrolig fin person

Hao Vu

09.11.2015 kl.01:21

Sarpvegas: Tusen takk! <3

Helat

09.11.2015 kl.01:29

❤️❤️❤️❤️

Hao Vu

09.11.2015 kl.04:04

Helat: <3333

Duc Thien Bui

09.11.2015 kl.09:12

St p Hao!! Du er en utrolig hyggelig person, og selvom jeg bare har mtt deg en gang s vet jeg at du er en god person p innsiden s godt som utsiden. Stolt av deg <3

Hao Vu

09.11.2015 kl.09:50

Duc Thien Bui: Tusen takk Duc<3

Jasmin Eileen Stafseth

09.11.2015 kl.12:22

Utrolig bra skrevet! St p, og vr deg selv <3

Vendiss

09.11.2015 kl.14:25

kjre vene, fr s vondt av tenke p at vi var en del sammen p den tiden, men at jeg ikke merker noe som helst! Unnskyld for det! Du er sterk Hao. Du kan oppn hva som helst!

Markus

09.11.2015 kl.16:52

Dette var nesten som lese min egen historie. Tusen takk for at du deler dette, veldig sterkt gjort!! Masse lykke til videre, jeg digger deg <3

Hao Vu

09.11.2015 kl.17:00

Markus: Tusen takk!!

Hao Vu

09.11.2015 kl.17:01

Jasmin Eileen Stafseth: <3

Hao Vu

09.11.2015 kl.17:01

Vendiss: <3

Amalie Munck

09.11.2015 kl.17:13

Jeg har tenkt masse p deg etter jeg leste dette innlegget, og jeg er s glad for at du tr vre s rlig - og ikke minst for at du har det bedre! Stor klem <3

Elise Kristiansen

09.11.2015 kl.22:45

Utrolig tft av deg skrive ut om det Hao! Du er en veldig herlig person, og du har all grunn til vre stolt over akkurat den du er <3

Hao Vu

09.11.2015 kl.23:13

Amalie Munck: Amalie <3

Hao Vu

09.11.2015 kl.23:14

Elise Kristiansen: Tusen takk Elise <3

Iselin

23.11.2015 kl.23:09

Vet ikke om du husker meg haha! Men syns det var utrolig vondt lese at du har hatt det s forferdelig.. du virket liksom som en s glad og sinnsykt koselig gutt <3 Utrolig bra at du skjnner at du fortjener bedre og at du ikke gir opp! Utrolig rrende :)

Skriv en ny kommentar

hits